Helt siden århundreskiftet har Borge vært en bygd med markerte musikalske innslag. Foreninger av mange slag, teglverk og sagbruk dannet sine egne musikkorps til glede for de aktive og bygdas befolkning. Disse gode sosiale og kulturelle tradisjoner er ført videre. Rett nok er antall korps vesentlig mindre i dag, men til gjengjeld er både størrelsen og kvaliteten en helt annen. Selv i landsmålestokk har bygdas korps gjennom årene vist å markere seg sterk ved forskjellige anledninger.

KJENTE KORPS ETTER ÅRHUNDRESKIFTET (Torp – Selbak – Begby området)
Torp Musikkforening, Moum Musikkorps, Torpeberget Musikkforening, Torp Avholdslags Musikkforening, Selbak Avholdslags Musikkforening, Selbak Avholdslags Yngre Musikkforening, Losje Borges Fremtids Musikkforening  (senere Borge Musikkorps), Losje Borges Musikkforening, Kjølberg Musikkorps, Petrikirkens Musikkorps, «Begby-musikken»

TORP MUSIKKORPS BLIR TIL
Det finnes ingen protokoller for de første 10 år av korpsets historie, men ved korpsets 20-års jubileum ble det av Thorleif Berger skrevet en fyldig beretning om selve starten. Vi gjengir her de første avsnitt av Bergers beretning slik den er skrevet i protokollen fra 1940: «I året 1917 besluttet Torp fagforening å gå til innkjøp av musikkinstrumenter for janitsjarkorps.

Instrumentene ble besatt av medlemmer fra det da nedlagte Torp Avholdslags Musikkorps, da disse for de flestes vedkommende var medlemmer av Torp fagforening. Korpsets navn ble Torp fagforenings musikkforening. Korpsets navn ble senere endret til Torp fagforenings musikkorps.Øvelsene ble avholdt i Torp Avholdslokale under dirigent Ernst Jacobsen fra Sarpsborg. Etter kort tids forløp, allerede i 1918, gikk korpset i stå på grunn av manglende interesse blant medlemmene. Instrumentene ble nå liggende ubenyttet inntil det i 1920 hevet seg røster for å gjenoppta musikkforeningen. På et møte i Torp Avholdslokale 26. desember 1920 ble den nåværende Torp Fagforenings Musikkforening stiftet med et helt

DE FØRSTE ÅR 1921 -1934
Vi har igjen sakset fra den samme jubileumsberetning:
«I 1922 kjøpte fagforeningen sitt eget lokale på Brekka, det såkalte «Nasaret», av Ole Bangor. Musikkforeningen blåste ved innvielsen av lokalet, da der i anledningen var en festlig tilstelning. Den gang var der ingen scene, den blev først tilbygget noen år senere. Nu flyttet musikkforeningen inn i det nye lokalet med sine øvelser, og det var vel stor forandring og komme fra det små, trange spiselokalet til den store lyse sal i Torp Fagforenings lokale, som det nu kom til å hete. Her fortsatte nu musikkforeningen sin virksomhet med den samme lyst og interesse under dirigent Vik, der gjennom sitt musikalske virke og tillike ved sine gode, menneskelige egenskapen stadig mer vant medlemmenes hjerter. Han var av den type der sprette en lun hygge omkring sig og fikk medlemmene til å føle sig som en stor søskenflokk».Musikkforeningen hadde den gang en sterk tilknytning til fagforeningen og var blant annet forpliktet å assistere fagforeningen ved eventuelle anledninger når foreningen krevde det. Fagforeningen bisto økonomisk, men korpset måtte selv arrangere lystturer, basarer, dansefester, konserter e.l. for å styrke sin økonomi.

Korpset utviklet seg nå raskt fremover og på 5 års jubileumskonserten i 1926 uttalte den daværende formann, Bjarne Johansen følgende: «Vik sier at vi i dag står på høyde med Divisjonsmusikken i Halden og jeg sier: Gud vet hvor høyt vi er når de neste 5 år er gått». Årene gikk og musikkforeningen var stadig i fremgang. Mange medlemmer sluttet, men nye kom til. Fra en begynnelse på 17 mann var besetningen i 1930 øket til 23 mann. Ved 10 års jubileet var det kun to medlemmer igjen fra korpsets stiftelse.

Helt fra starten av var spilleoppdragene mange og varierte. Korpset ble en sosial faktor i miljøet og musikkturene samlet både medlemmer og pårørende til felles hygge. Allerede i korpsets 2. år var man på lysttur til Larvik. Ferden gikk med båt over fjorden og i et slikt forrykende vær at mange av deltagerne foretrakk toget på hjemturen. Kombinasjonen båttur og spilling ble ofte benyttet og korpset betalte for seg ved å underholde ombord.

I 1931 var det stor arbeidsledighet på Torp på grunn av lockout. Dette året arrangerte musikkforeningen gratis konserter for de arbeidsledige og bidro på den måten i en vanskelig tid. Samme år avholdt korpset to konserter med dans i folkeparken i Askim, og hadde sin internasjonale debut på Laholmen i Strømstad. Korpset deltok også på en rekke idrettsarrangementer og i 1932 assisterte foreningen Torp idrettsforenings arrangement av norgesmesterskapets femte runde i fotball i Sarpsborg (NM).

Som en kuriositet kan nevnes at først i 1934 fikk korpset noe man kan kalle uniformer, nemlig et par gulhvite bukser. Om dette forteller protokollene: «Skredder Simensen avleverte i dag de bestilte, meget omstridte bukser. Men der var stor begeistring blant ungguttene». Medlemmene hadde dog allerede i 1922 uniforms-luer.

DIRIGENTSKIFTE PERIODEN 1934 – 1940
I september 1934 døde dirigenten Anders Vik og etterlot seg et betydelig savn. Korpset ble i en kort tid, kun to måneder, ledet av Ole J. Hox fra Sarpsborg. Dette ble ingen heldig løsning og korpsets egen Thorleif Berger tok over dirigentpinnen og ledet korpset frem til 1941. Korpset ble da midlertidig nedlagt på grunn av krigen. I denne perioden hadde korpset sitt kanskje største oppdrag gjennom tidene, nemlig som førende korps for den store Arbeider og bondedemonstrasjon i Oslo 2. juni 1935. Demonstrasjonen ble arrangert i forbindelse med at Norge fikk sin første rene arbeiderregjering, og ble oppfattet som den største fredelige demonstrasjon hittil i Norges historie. Demonstrasjonstoget besto av ca. 45.000 deltagere med Torp Musikkforening i spissen.

ETTERKRIGSTIDEN
I krigsperioden lå korpset nede. Det ble formelt nedlagt 11. juli 1941. Fra protokollen leser vi at «siden tyskerne hadde okkupert landet vårt og overtatt alt her i landet, ville ikke musikkforeningen drive lenger, for at ikke risikere at spille for tyskerne, som enkelte korps hadde måttet gjort».Etter frigjøringen ble man enige om å prøve å få et samarbeid med Torp avholdslags musikkorps for å starte et privat musikkorps. Komiteen som ble nedsatt innkalte til møte på Torp Avholdslokale, der medlemmer fra begge korps var tilstede. Man ble der enige om å starte et privat musikkorps med musikkløytnant Alf Mostad, Halden som dirigent. Det gikk nokså bra til å begynne med, men så måtte Mostad reise til Trondheim for å overta brigademusikken der. Musikkorpset gikk da i stå, for som det sies «det er ikke godt å få blod og vann til å forenes».Torp Fagforenings Musikkforening gjenopptok prøvene søndag 14. desember 1946 med korpsets egen Ole Olsen som dirigent. Det møtte 16 mann til første øvelse, hvilket ble betraktet som bra etter så langt opphold. Korpset hadde jevn vekst fram mot 30-års jubileet i 1950. Igjen var korpset på topp. Man anså at korpset hadde nådd det høye nivå man befant seg på før krigen.

30 – ÅRS JUBILEET
30-års jubileet ble markert som seg hør og bør med en konsert nøyaktig på stiftelses dagen. Konserten, som ble holdt i Torp Fagforenings lokale, hadde et stort og variert program og ble ypperlig gjennomført. Hør bare hva korpsets tidligere dirigent, Thorleif Berger sa: «aldri har korpset spilt så godt som nu». Flere hevdet nå at korpset var moden for en debut i radioen. Året 1950 ble betraktet som et spesielt godt år både musikalsk og økonomisk. I tillegg til jubileumsfeiringen, ble det innkjøpt nye uniformer, man deltok i en rekke arrangementer og korpsets medlemmer ble avfotografert både enkeltvis og samlet.«UTFORBAKKE». PERIODEN 1950 – 1970
De første årene i perioden må betraktes som jevnt gode, men vi merker en nedadgående tendens både når det gjelder antall prøver i året og medlemstallet. Det kan for eksempel nevnes at korpset allerede i 1952 forsøkte seg med radiokonsert. Opptak ble tatt både i øvelseslokalet på Torp og på Folkets Hus i Sarpsborg. Konserten ble imidlertid ikke antatt: Det ble aldri senere forsøkt på nytt.

Som en løsning på rekrutteringsproblemet, engasjerte korpset seg sterkt i forsøket på å danne et skolekorps på stedet og i 1956 ble Torp Guttemusikkorps stiftet. Seniorkorpset forventet seg mye av denne nye rekrutteringskilden. En del av korpsets nåværende medlemmer er et resultatet av nettopp dette korpset. Skolekorpset ble dessverre senere nedlagt, hvilket igjen førte til rekrutteringsproblemer for Torp Musikkorps. I årsberetningen for 1959 erkjennes det at korpset ikke lenger var på høyde med tidligere år. fremmøte på prøvene var dårlig med gjennomsnittlig 20 – 25 mann, dirigenten truet med å slutte og det ble skrevet «trusselbrev» til sløve medlemmer.

Dirigenten på dette tidspunkt var Rangvald O. Vik fra Divisjonsmusikken i Halden. Han sluttet like etter, dog av andre årsaker. Den nye dirigenten Ragnvald Tangen, drev korpset videre, men sa takk for seg etter vel et år. Det fortelles av medlemmer fra den gang at Tangen demonstrativt forlot korpset midt i en prøve i frustrasjon over dårlig fremmøte og manglende spillelyst hos medlemmene.

Av de samme årsaker ble det aldri gjennomført jubileumskonsert etter 40 år. Dog hadde man en storslått fest med mange selebre gjester Sigurd Sjøberg tok over roret, men han sluttet etter kort tid av private årsaker. Divisjonsmusikkens Åge Berger ble så ansatt og dirigerte korpset fra 1963 til oktober 1968. Til tross for ny og velkvalifisert dirigent var fremmøtet lavt, vanligvis under 20 mann på hver prøve. Til tross for dårlig fremmøte, må perioden musikalsk betraktes som god.

Det ble for eksempel avholdt 45-års jubileumskonsert på Borge Ungdomsskole, som fikk meget rosende omtale. Dessverre må jubileumsåret kun betraktes som et positivt blaff. Neste år er nemlig beskrevet som et av de svakeste år, musikalsk sett. Årene fram til 1970 ble varierende uten noen gang å nå de store høyder.

Det ble heller ikke avholdt jubileumskonsert etter 50 års virke. Det går ikke fram av protokollene hvorfor konserten ikke holdt, men det synes som om korpset ikke følte seg kvalifisert for en slik stor oppgave. Derimot ble det avholdt flere mindre konserter som fikk forholdsvis god kritikk. Jubileumsfesten derimot, ble avholdt i tradisjonell stil i Torp fagforenings lokaler.

Korpset lot aldri en slik anledning gå fra seg til sosialt samvær. Noe som for øvrig har særpreget korpset både i medgang og motgang.

«MOT LYSERE TIDER» PERIODEN 1970 – 1980
Som tidligere nevnt var rekrutteringsproblemet et stadig tilbakevendende tema. Mange ønsket å løse problemet med rekruttering av kvinner, hvilket var blitt avvist ved flere anledninger tidligere. På årsmøtet den 10. desember 1970 ble forslaget fremmet på nytt. Etter en intens og opphetet debatt ble det vedtatt at kvinner kunne bli medlemmer av korpset. Det tok imidlertid lang tid før korpset fikk sitt første kvinnelig medlem. Først i september 1976 dukket hun opp.

Korpset fikk også på andre måter merke kvinnenes medvirkning. Allerede i 1970 ble det dannet ei damegruppe som skulle arbeide for korpsets ve og vel. Gruppa bidro positivt allerede 1. mai neste år ved å selge lodder for 500 kroner. Damegruppa har betydd mye for det sosiale miljøet rundt korpset og har   bidratt økonomisk i alle år.

De første årene i perioden påkaller ikke de store overskrifter rent musikalsk. En viktig begivenhet er dog skilsmissen mellom Torp Fagforening og Torp Fagforenings Musikkorps. Etter nedleggelsen av Torp Brug opphørte Torp Fagforening som aktiv forening og korpset ble tvunget til å stå på egne ben. Som en følge av dette, ble det på en ekstraordinær generalforsamling 20. mars 1973 bestemt at korpsets navn heretter skulle være Torp Musikkorps. I denne forbindelse ble det også utarbeidet nye lover for korpset.

Denne skilsmissen påvirket ikke korpset for øvrig. Virksomheten gikk sin vante gang. Korpset deltok på de tradisjonelle arrangementer og konserter ble tilfredsstillende gjennomført. Rekrutteringen omtales i årsmeldingene som dårlig.

Korpsets dirigent var nå Harald Engeli (1969 – 1974). Engeli var medlem i Torsnes Musikkorps og dette forholdet førte til et uformelt samarbeide mellom de to korps med utveksling av medlemmer på prøver og konserter. Først i 1976 får vi signaler om økning i rekkene og fremgang i korpset generelt. Året er også et vendepunkt rent økonomisk idet korpsets første bingoarrangement ble brakt vel i havn. Korpset intensiverte virksomheten, gikk ut i avisene med annonser hvor man søkte etter medlemmer, kjøpte inn nye uniformer og ditto instrumenter. Mai-måned 1977 ble derfor preget av optimisme og et godt håp for fremtiden.

«AKTIV SATSING» 1980 – 1985
I tråd med den rådende optimisme ble det på årsmøtet 1979 slått fast at 60 års jubileet skulle feires både med konsert og jubileumstur. Året 1980 ble flittig benyttet til å forberede den «store» konserten. Gruppeøvelser og aktiv satsing for øvrig førte til et vellykket resultat og gav rosende omtale i lokalavisene. Vi har sakset følgende fra en av byens aviser:

«Torp Musikkorps består nå av 42 medlemmer og har en vel utbygget besetning. Innslaget fra skolekorpsene er merkbart så det er nok en lav gjennomsnittsalder som preger 60-åringen. Det er tydelig at dirigenten har nedlagt et godt arbeide i den korte tiden han har hatt korpset, og han har all ære av resultatet. Det ser også ut til at han har et villig materiale å arbeide med. Vi gratulerer korpset med en vellykket markering av 60-års jubileet og ønsker fortsatt framgang med den stil og profil korpset nå har fått». Korpsets dirigent var da Robert Gilberg.

Jubileumsfeiringen hadde gått av stabelen allerede i to måneder i forveien på Fagernes Høyfjellshotell, med alt som hører en jubileumsfeiring til.  Det var storslått middag, taler, prolog, gaveoverrekkelser, medaljedryss og utnevning av æresmedlem.

Korpset hvilte ikke på sine laurbær, men jobbet aktivt videre mot nye oppgaver. Målet var å heve den musikalske standard, midlet ble kostnadskrevende, men sannsynligvis nyttige seminarer. Resultatet av seminarene kom forhåpentligvis frem gjennom vennskapskonsert med Nøtterøy Musikkorps i det nye konserthuset på Greåker og gjennom korpsets første vurderingskonsert på Folkets Hus i Sarpsborg. Begge konsertene ble avholdt i løpet av høsten 1982.

På årsmøtet i 1982 ble det besluttet å melde korpset på til janitsjarfestivalen på Hamar i 1983. Vedtaket må nærmest betraktes som en milepæl i korpsets musikalske løpebane og den største satsingen etter krigen. Janitsjarfestivalen ble en stor musikals opplevelse. Til tross for spente nerver og lampefeber, gjennomførte korpset programmet opp mot sitt beste. Man oppnådde en hederlig 2. ærespris i  tredje divisjon med 85,5 poeng.

NY FANE
Damegruppa skulle kjøpe ny fane til korpset. De fikk sjokk når de fikk se resultatet.

Bildene viser forside og bakside. Det hører med til historien at fanen ble returnert.

Den nye fanen ble lik på begge sider og ser slik ut: